Åndalsnes er eldre enn vi trodde

av Glenn Murray
(tidligere publisert i Åndalsnes Avis, mars 1997)

 

I over hundre år har lokalhistorikerne i indre Romsdal vært enige om hvordan navnet og dermed stedet Åndalsnes ble til. Nye funn i gamle kilder viser at historien må skrives om.
 
          Det tok nesten et århundre før navnet Åndalsnes ble dagligtale innerst i Romsdalsfjorden. Så sent som på 1960-tallet var Næsa og Næs, for Veblungsnes og Åndalsnes, i vanlig bruk. Selv i dag er ingen som stusser over utsagnet 'I ska te Næs'. Den lokale navnebruken har vært forklart med at Åndalsnes var en konstruksjon som kom utenfra.
          Lokalhistorikerene har hittil vært enige om at Postverket skapte navnet Åndalsnes. Aandalsnæs postkontor ble åpnet i 1888. Noen hevder at navnet ble valgt for å unngå å støte oppsitterne på enten Nes eller Åndal, andre mener at det var for å unngå forveksling med eksisterende poststeder. Begge deler skurrer i øret. Postverket har ikke noen tradisjon for å lage nye stedsnavn. Tvert i mot har etaten foretrukket konstruksjoner som Nes på Romerike eller Eidsvåg i Romsdal.
          Hvem andre enn Postverket kunne hatt interesse av å gi gårdene Nes og Åndal en felles merkelapp ? Amtmann Gulbrand Thesen foreslo i 1861 å videreføre veien fra Åk til «Nes-sundet», men ut over dette viste ikke det offentlige noen spesiell interesse for det som senere skulle bli byen Åndalsnes.
          Det hadde ikke vært unaturlig om reiselivsbransjen var den første som så behovet for å sette navn på det raskt voksende strandstedet. Utviklingen av det moderne Åndalsnes tok til på 1860 tallet. Turistnæringen vokste kraftig etter at vegen fra Åndalsnes til Åk stod ferdig i 1869. Reiselivsbransjen var, som vi ville si det i dag, svært markedsbevisst. Ønsket om et felles navn for å markedsføre tilbudene på Åndal og Nes burde være nærliggende.
          Uten velvillig bistand fra Deichmanske bibliotek ville arbeidet vårt stoppet opp av seg selv. Det har vært en lang jakt på kildemateriale. Kilden som til slutt kunne avkrefte Postverkets rolle, var Abelsteds Reiseruter. Disse reiserutene var i flere tiår den viktigste referanse for reisende i Norge. Så sent som i 1863 nevner Abelsted hverken Nes eller Åndal i sine ruter. I utgaven for 1871 bemerkes det kun at det er anlagt ny vei mellom Horgheim og Nes, og at det finnes god losji hos landhandlerne Åndal og Hage.
          Det er i Abelsteds Reiseruter for 1878 at vi finner setningen som viser at historien om Åndalsnes må skrives om, og at jakten på navnets rettmessige opphav må fortsette. På side 14, i en fotnote til Veblungsnes, står det nemlig :


          Dette kaster også nytt lys over Johan J. Setnes' forklaring på hvordan Åndalsnes ble til. I sin bok «Turisttrafikken i Molde og Romsdalen gjennom 100 år» skriver Johan J. Setnes at Hans Unhjem foreslo navnet. Dette skjedde under et folkemøte forut for opprettelsen av Aandalsnæs postkontor. Landhandleren og reiselivsmannen Hans Unhjem må ha vært godt kjent med Aabelsteds Reiseruter.

          Navnet Aandalsnæs var altså i bruk og på trykk allerede i 1878, hele ti år før postkontoret ble opprettet. Husklyngen på Vollan var den gang beskjeden nok til å bli beskrevet i en fotnote til Veblungsnes. Veksten og dynamikken på Åndalsnes var imidlertid av et helt annet kaliber enn borte på neset til Harald Onsum. I løpet av det neste tiåret distanserte Åndalsnes sin nabo over elven, og etter 1890 var det fra en historisk synsvinkel aldri tvil om hvilket sted som skulle bli bygdebyen ved Rauma. Men det er en annen historie.
 

 

Home

www.murray.as